Forskningsprosjekt: Søppelets verdi
«Hvordan kan vi få flere til å plukke søppel i urbane rom?» - Dette var spørsmålet Empact satt med i begynnelsen av 2020. Plukking av forsøpling har blitt mer og mer vanlig i skogen og langs kysten. Mange tar initiativet til å holde disse områdene rene, enten gjennom ryddeaksjoner eller ved å plukke selv når de er ut på tur.
Så hva er det som stopper folk fra å gjøre det samme i byen?
For å besvare dette spørsmålet gjorde jeg et antropologisk studie bestående av flere deler. Først et dypdykk i litteraturen som finnes på dette området og etterpå mange runder med deltagende observasjon hvor jeg var ute i byen med både «plukkere» og «ikke-plukkere» for å forstå bedre hvordan folk tenker og handler ift. til forsøpling i urbane rom.
Gjennom å være med mennesker og gjøre sånn som de pleier å gjøre lærte jeg noen ting jeg ellers ikke ville ha visst. Hvordan søppelplukking passer inn i forskjellige folks rutiner for eksempel eller hvordan været påvirket deres atferd, at mange blir motiverte ikke av å «redde planeten» men rett og slett av å holde nabolaget deres rent og hyggelig.
Mange av funnene motsa antagelsene som arbeidsgruppen hadde hatt om søppelplukking. For eksempel lærte vi at:
- En viktig faktor i om vi rydder og hva vi rydder er ens tolkning av hva som er rent og hva som er urent, og denne tolkningen er uavhengig av faktisk renhet og varierer etter omstendigheter. Pappkopper for eksempel vil de fleste synes er helt greit å plukke på en vanlig dag, men hvis det har regnet havner kartong og papirforsøpling i «skitten» kategorien og folk ønsker ikke lenger å ta på de.
- Belønninger for søppelplukking kan kick-starte men også undergrave plukkernes motivasjon og må brukes med omhu!
- Mange plukker forsøpling som en del av en allerede eksisterende
rutine: Mens de venter på bussen, når de går tur med hunden, mens de er ute og
trener, på vei til og fra jobb. Denne aktiviteten trenger ikke å bli
kommunisert som noe man gjør i tillegg, men heller som noe man gjør
underveis.
- Holdningskampanjer er lite effektive, men å invitere noen til handling gjør barrierene for å fortsette den gode vanen betydelig lavere.
Hvis du vil lese mer om prosjektet kan du laste ned rapporten her.
- Det finnes frustrerte ryddere og glade ryddere, samfunnsorienterte ryddere og miljøryddere, snikryddere og sosiale ryddere, aktive ut-på-tur-med-hunden-ryddere og venteryddere. Det finnes ikke én mal som fungerer for alle.
- Det er ikke fravær av forsøpling som er den sterkeste motivatoren for å få folk til å plukke. Det som har mest positiv effekts på folks atferd er å se andre ivareta det offentlig rom. Vi blir mer påvirket av hva menneskene rundt oss gjør enn av både landskapet og kommunikasjonen rundt oss. Synlig rydding har en tilbakevirkende effekt på større sosiale grupper og kan føre til sosiale ringvirkninger.
I tillegg til å kaste et antropologisk blikk på søppelplukking arbeidet jeg også med plukkeappen til Empact med designbrillene mine på. Det kan du lese mer om her.
Innsikten samlet i den perioden jeg jobbet med Empact var helt grunnleggende for arbeidet deres. Empact's grunnlegger Emil Holmeide Blattmann konkluderer:
"Det viste seg kjapt at meningene vi hadde gjort oss opp om hvordan folk tenker om forsøpling var mer fragmentert enn vi hadde håpet og trodd. Rapporten til Tessa vil derfor være helt sentral i vårt videre arbeide."
